GIG
Gig kommer fra musikkbransjen der musikere får en kortvarig jobb. Det er gjerne bare en konsert eller noen over en viss tid. Dette er så overført til økonomi der en person får en enkeltstående jobb fra noen uten å være ansatt.
Grunnen til at gig økonomien har blitt så kontroversielt de siste tiårene, er at mange jobber bare for en aktør på fulltid og er dermed helt avhengig av denne aktøren. Det blir da ett spørsmål om hvilke ansvar de ulike aktørene skal ha.
Det vanlige i arbeidslivet er at den som kjøper arbeidskraft også har ansvar for fast arbeidstid, fast lønn, yrkesforsikring, pensjonsfond etc.
Det som har skapt kontrovers er at aktører som Uber, Lyft, Bolt, Yango, Viggo, Amazon og mange andre, mener at de er teknologiselskaper som selger en teknologisk løsning til kjøpere. De selger en «gig» til noen som har lastet ned deres applikasjon – app. Selskapene kalles gjerne app-selskaper.
Utfordringen kommer når de som kjøper en gig blir helt avhengig av bare en aktør. Har da ikke den som selger gigger noe ansvar for den som kjøper giggen? Burde ikke de som selger sin applikasjon, i det minst ha ett visst ansvar for at kjøpere som er helt avhengig av dette kunne ha en forutsigbar arbeidsdag?
Det som har skjedd i mange land, er at inntekten er svært variabel og stort sett ligger inntekten på grensen til eller langt under minstelønn.
I USA er det mange som kjører ut varer for Amazon med sin privatbil. De er ikke garantert en viss arbeidsmengde hver dag og leveringsstedene er ofte vanskelige å komme til. De som kjører ut varene har som regel alt ansvar selv for utgifter og forsikringer.
21. august 2021
Proposisjon 22 er dømt til å være ukonstitusjonell i California.
21. august 2021
Over 500 klager på Uber i Sydney Australia.
27. august
Uber er nå i forhandlinger med fagforening om sjåførenes rettigheter i følge Guardian.
Den største utfordringen med selskaper som Uber, Bolt, Lyft og Yango, er at det er ett asynkront forhold mellom tilbyder og utøver av tjenestene. Tilbyderne har full kontroll på tjenesten og har minimalt med ansvar overfor utøverne. Det er «take it or leave it».
Rundt om i mange land og storbyer foregår det stadig prosesser i landenes rettsvesen der utøvere av tjenestene – sjåførene - ønsker at tilbyderne skal ta mer ansvar for utøverne. I California prøvde de å innføre AB5, men Uber og Lyft brukte hundrevis av millioner på lobbyister og reklame mot loven – og lykkes. I London har sjåførene til Uber siden 2016 prøvd få status som ansatte og der har dette gått att og frem i rettsapparatet mange ganger. For øyeblikket er det vel sjåførene som leder i London, men Uber gir seg ikke og kjører på med nye rettssaker og lobbyvirksomhet.
I Australia prøver også sjåførene for Uber å bli ansatte, men møter motstand i rettsvesenet der. Uber har takket være milliarder i kassa klart å påvirke den ene rettsavgjørelsen etter den andre.
Vi ser jo i USA at det er de med mest penger som når frem i kongressen og senatet. Hvor bra er det for demokratiet når selskaper med milliarder i kassen bestemmer politikken? Hvordan skal en kunne konkurrere mot selskaper som Uber, Bolt, Yango, Lyft og flere andre som hvert år går milliarder i underskudd, men som får tilført milliarder av nye friske kroner. Det er jo ikke få millioner Bolt har fått i Eu-systemet og er dette rettferdig overfor små aktører som ikke får store subsidier?
Det ser ikke ut som at politikerne på høyresiden bryr seg med at konkurransen er skjev. Noen aktører har en stor krigskasse som de bruker for å presse seg inn på ett marked. Drosjeturer prises til langt under “markedspris” og hverken Konkurransetilsynet eller Forbrukerrådet bryr seg.
Det bør jo også bli ett spørsmål om drosjer skal være ett reelt alternativ til 21- og 20-bussen. Hvem gidder å ta 21 bussen fra Sannergata til Tjuvholmen når Yango koster under 100-lappen. Det er vel enn 2 cl whisky mindre på Tjuvholmen. Jeg ser også at Yango eksperimenterer med software som skal hindre sjåførene i å sovne. Om en sjåfør krasjer søndag morgen etter å ha kjørt kontinuerlig siden fredag ettermiddag, så er det jo ikke Yango sitt problem, men det er jo dårlig reklame med en vraket Yango taxi på førstesida i VG.
Nå skal de begynne med selvkjørende drosjer i USA, så sjåførene i Norge er jo kanskje også snart historie. Da kan alle pengene sendes til en øy en eller annen plass i verden, godt skjult for myndighetene i alle land. “Greed is Good”. Wild Ride av Adam Lashinsky anbefales for å gi ett innblikk i drosje appenes kyniske politikk.